Dilicious.com

Delicious.com er en side for lagring av bokmerker, kategorisering av bokmerker og deling av disse. Enkelt og genialt. I stedet for å fylle nettleseren med bokmerker man kanskje ikke bruker hver dag, kan man lagre de på delicious. Man logger inn med passord og kan bruke siden uavhengig av om man bruker sin egen aller andres datamaskinen. Siden er selvfølgelig søkbar, basert på ”tags”. Siden er ryddig oppdelt, man kan kategorisere taggene, og den lastes raskt.
Dette er en av web 2.0 teknikkene jeg har lagt til vane å bruke ganske ofte. Jeg fikk lettere panikk over at den la inn en ekstra linje på nettleseren min, men etter litt knoting med innstillingene (Tools  Add-Ons  Options) fikk jeg tilbake mitt opprinnelige oppsett. Da gjensto kun to knapper, én som tagger en side, og én som sender meg til delicious.com. Delicious blir like anvendelig som å bruke den innebygde favorittfunksjonen i nettleseren, bare ende mer oversiktlig. I tillegg kan man bygge nettverk mellom seg selv og andre deliciousbrukere, og dele bokmerker. Ettersom folk legger inn de sidene de mener er relevante og av god kvalitet, blir også søkeresultatene på siden svært gode. Man slipper med andre ord problemene man kan ha i generelle søkemotorer der kvaliteten er ganske ujevn.

Tagging

Tagging kan være så mangt. Ordet tagging kommer fra ordet tag som betyr merkelapp. I Web 2.0 sammenheng snakker vi oftest om metadata, data om data. Altså et nøkkelord som beskriver innhold. Eksempler på bruk av tagging er delicious, der bokmerkene tagges med nøkkelord om hva som finnes på linken. I Gmail kalles tagger for etiketter, men er praktisk talt det samme. Også Windows bruker tagger til å gjenkjenne bilder i sin utforsker. Fordeler med tagger er å kategorisere et form for innhold, bilder, filer, linker eller lignende. Taggene kan også gjøre søking enklere.
Tagger finner man ofte på websider i form av ”tag clouds”, en samling med nøkkelord for hva man kan finne på websidene. (Bilde)
Ulemper med tagging er at de defineres av mennesker og dermed er på forskjellige språk. Videre kan tagger også være tvetydige. Er et bilde tagget med nøkkelordet ”rock” kan det bety en stein eller musikksjangeren. En annen ting er at det selvfølgelig er begrenset hvor mye informasjon man kan få ut av et lite nøkkelord.
Selv bruker jeg tagger for å organisere bildene på min egen PC. Ved å legge til for eksempel ”fisk” som tag, finner jeg fortere frem til skrytebildene mine, uansett om de ligger i mapper fra sommeren 2006 eller vinteren 2008. Jeg bruker også en sjelden gang ”tag clouds” om jeg surfer på et nettsted som har dette.

RSS

RSS, Really Simple Syndication, er et system for informasjonsmottagelse over web. Hensikten er å få informasjon når den publiseres, gjerne nyheter, i akkurat den kategorien man er interessert i.
Dette åpner for raske oppdateringer på nyheter uten å måtte sjekke en rekke aviser, eller varsling når favorittbloggeren din har lagt ut en ny artikkel. Man skreddersyr på mange måter nettet til dine behov.
Det fungerer slikt at man setter opp et abonnement på en RSS-kanal, og får tilsendt informasjon på enten e-post, i nettleseren eller i et eget RSS-program. Der får man overskriftene og en liten introduksjon, og kan dermed avgjøre om man vil lese mer om saken.
Erfaringen min er at RSS kan være meget anvendelig i mange situasjoner, men ikke alle. Selv leser jeg fort over nettavisene, og har få blogger eller ”ekspertsider” som jeg følger med på. Jeg heller mer mot forum for slik informasjon. Jeg brukte Mozilla Firefox til å håndtere RSS-kanalene mine, og synes det fungerte bra. Nettleseren har jeg oppe tilnærmet hele tiden når maskinen står på, og dermed ble det også naturlig å motta informasjonen dit.